ESC 2024: Portugal
Semifinale #1 — Låt #14
PORTUGAL
(RTP)
Det er 60 år siden Portugal debuterte i Eurovision Song Contest og de har stort sett vært med hvert år (unntakene er 1970, 2000, 2002, 2013 og 2016). Frem til den suverene seieren i 2017 («Amar pelos dois» – Salvador Sobral), med 758 poeng – som fremdeles er verdensrekord – var Portugal det landet som hadde lengst seiersløs fartstid i ESC – med sjetteplassen i Oslo Spektrum i 1996 («O meu coração não tem cor» – Lúcia Moniz) som høyeste plassering. Etter 2017 har portugiserne gått tilbake til gamle synder med unntak av en hyggelig niendeplass i Torino 2022 («Saudade, saudade» – Maro).
Iolanda
Iolanda Costa (29) er født i Figueira da Foz, oppvokst i Pombal og utdannet i Lisboa og Brighton – der hun i sistnevnte tettsted studerte låtskriving ved British and Irish Institute of Modern Music @University of Sussex. Som 14-åring stilte hun opp i talentkonkurransen Uma canção para ti (En sang til deg), men kom ikke til finalen. Hun mislyktes også i The Voice Portugal som 19-åring, mens i 2022 prøvde hun seg som låtskriver i Festival da Canção (Portugals uttakskonkurransen for Eurovision Song Contest), men låta «Mar no fim» med artisten Blacci, røk ut i semifinalen. Så, endelig, lørdag 9. mars 2024, som 29-åring, triumferer hun i Festival da Canção som nr. 1 hos de portugisiske fagjuryene og nr. 2 hos det portugisiske folk. (Folkets favoritt, «…Pelas costuras» – João Borsch, kom kun på femteplass hos juryene.)
«Grito»
(Iolanda Costa/Alberto Hernández)
Småvakkert og bekvemt fra Vest-Iberia i år. Nær sagt som vanlig fra den kanten. Akkurat som «Saudade, saudade» i forfjor, er «Grito» bomull for sjelen til tross for sin tittel som betyr rop/skrik, og til tross for at Iolandas sjel står i brann. Gjennom de mest gjentatte ordene i sangen, «Ainda arde, aina arde!», hamrer hun inn at det fremdeles brenner i hennes indre. Denne verselinjen er også den som høres mest harmonisk ut og som fester seg lettest i hjernen min. Sjelden høres et eksistensielt skrik så behagelig ut.
Min vurdering: 6/10
Semifinale #1 (tirsdag 7. mai)
Kypros / «Liar» – 4/10 (anmeldt 31. mars)
Serbia / «Ramonda» – 3/10 (anmeldt 1. april)
Litauen / «Luktelk» – 5/10 (anmeldt 2. april)
Irland / «Doomsday blue» – 5/10 (anmeldt 3. april)
Ukraina / «Teresa & Maria» – 6/10 (anmeldt 4. april)
Polen / «The tower» – 7/10 (anmeldt 5. april)
Kroatia / «Rim tim tagi dim» – 6/10 (anmeldt 6. april)
Island / «Scared of heights» – 4/10 (anmeldt 7. april)
Slovenia / «Veronica» – 4/10 (anmeldt 8. april)
Finland / «No rules!» – 6/10 (anmeldt 9. april)
Moldova / «In the middle» – 4/10 (anmeldt 10. april)
Aserbajdsjan / «Özünlə apar» – 5/10 (anmeldt 11. april)
Australia / «One milkali (One blood)» – 3/10 (anmeldt 12. april)
Portugal / «Grito» – 6/10 (anmeldt 13. april)
Luxembourg / «Fighter» – anmeldes 14. april
Semifinale #2 (torsdag 9. mai)
Malta / «Loop» – anmeldes 15. april
Albania / «Titan» – anmeldes 16. april
Hellas / «Zari» – anmeldes 17. april
Sveits / «The code» – anmeldes 18. april
Tsjekkia / «Pedestal» – anmeldes 19. april
Østerrike / «We will rave» – anmeldes 20. april
Danmark / «Sand» – anmeldes 21. april
Armenia / «Jako» – anmeldes 22. april
Latvia / «Hollow» – anmeldes 23. april
San Marino / «11:11» – anmeldes 24. april
Georgia / «Firefighter» – anmeldes 25. april
Belgia / «Before the party’s over» – anmeldes 26. april
Estland / «(Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi» – anmeldes 27. april
Israel / «Hurricane» – anmeldes 28. april
Norge / «Ulveham» – anmeldes 29. april
Nederland / «Europapa» – anmeldes 30. april
Finale (lørdag 11. mai)
Sverige / «Unforgettable» – anmeldes 1. mai
Frankrike / «Mon amour» – anmeldes 2. mai
Italia / «La noia» – anmeldes 3. mai
Spania / «Zorra» – anmeldes 4. mai
Storbritannia / «Dizzy» – anmeldes 5. mai
Tyskland / «Always on the run» – anmeldes 6. mai
Alle anmeldelsene publiseres på klokkeslettet 2100 C.E.T.