ESC 2025: Min topp 10-liste
Jeg aner ikke helt hvorfor, men min interesse og engasjement for Eurovision Song Contest, låtkonkurransen jeg har fulgt hvert år siden 1983, har i år vært på det laveste nivået siden Baku 2012. I dag starter Eurovision-uka med sine semifinaler (13.- og 15. mai) og finale (17. mai), og vanligvis har jeg på dette tidspunktet hørt alle deltakerlåtene 20-30 ganger og skrevet et essay om hver av dem. Men denne gangen har jeg hørt låtene kun fire (!) ganger (unntatt Norges), og ennå ikke skrevet ett ord om dem (unntatt Norges, som jeg omtalte i mitt forrige blogginnlegg 14. februar). (For de som lurer, i Baku 2012 var det enda verre: Da gadd jeg ikke høre én eneste låt (unntatt Norges) før de ble fremført i semifinalene.)
I år legger jeg ned minimal innsats på å forhåndsvurdere låtene. Jeg nøyer meg med en topp 10-liste (som er det minstekravet min kollega Tuire Keinänen har stilt til meg) med kortfattet vurdering av hver låt – etterfulgt av en oppramsende rangert liste over plassene 11-37:
10. «Hallucination» (Danmark/DR)
Skrevet av Chris Chordz, Line Spangsberg, Linnea Deb, Malthe Johansen, Marcus Winther-John, Melanie Wehbe og Sissal Jóhanna Norðberg Niclasen
Fremført av Sissal
Som vanlig bedømmer jeg Eurovision-bidragene utelukkende etter musikalske kvaliteter. Vanligvis dropper jeg også å se musikkvideoene, men i år gjorde jeg et unntak da jeg kjedet meg en kveld i påskeferien. Likevel skal jeg forsøke å la være å ta med visuelle inntrykk som en del av vurderingsgrunnlaget.
Danmarks musikkvideo er tydeligvis tatt fra landets nasjonale finale (Melodi Grand Prix), og jeg er ikke spesielt imponert verken av den koreografiske prakt eller stemmeprakt til hovedaktøren Sissal. Men i lydfilen som kan strømmes på Spotify, er vokalen upåklagelig og koreografien fraværende. Dancepop-arrangementet er passende spennende og energisk, og refrenget er enkelt å synge med på. Faktisk på grensen til fengende. Minus for at sangen slutter i det blå. Hele sju låtskrivere klarte altså ikke å stable sammen en verdig avslutning.
Terningkast: 3+
Danmark har ennå til gode å kvalifisere seg til finale på denne siden av pandemien. Sissal skal ut som nr. 11 i den andre semifinalen, rett etter kjedelige Georgia, så kanskje er det håp om at 30-åringen fra Færøyene skal bryte Danmarks vonde rekke på fire semifinale-exits på rad.
9. «La poupée monte le son» (Luxembourg/RTL)
Skrevet av Julien Salvia (m/t), Ludovic-Alexandre Vidal (m/t) og Christophe Houssin (m)
Fremført av Laura Thorn
Her legges det ikke skjul på hvilken låt som er inspirasjonskilden. Man leser det i tittelen, hører det i arrangementet og ser det i koreografien. Dessuten starter musikkvideoen med et klipp fra Eurovision Song Contest 1965 hvor Luxembourg og France Gall gikk til topps med «Poupée de cire, poupée de son». Men noe plagiat er låta selvsagt ikke. (Hvis den så skulle være, måtte det være av Ace of Base sin 2010-single «All for you»: Refrengene til de to sangene har mistenkelig like akkord-progresjoner.) Jeg mener denne låta står på sine egne ben, akkurat som dukken låta handler om, og jeg lar meg delvis rive med av det sukkersøte refrenget sunget av Laura Thorn (25) som, i motsetning til franske France Gall, er ekte luxembourger.
Terningkast: 3+
Luxembourg gjorde comeback i fjor etter over 30 års fravær, med en brukbar 13. plass. Kan man håpe på landets første topp 10-plassering siden 1988?
8. «Esa diva» (Spania/RTVE)
Skrevet av Alberto Lorite og Melodía Ruiz Gutiérrez
Fremført av Melody
Årets spanske vokalist er 22 år yngre enn fjorårets. I år er hun 34. Fortsetter denne utviklingen, vil Spania forsøke å stille med en 10-åring neste år, noe som ikke er lov, så det kan de bare glemme. 10 år gammel var også Melodía da hun toppet den spanske singlelista i 2001 med «El baile del gorila». Allerede da sang hun med attityd og bestemthet, kvaliteter som kommer tydelig frem i refrengene i begge sangene. Dog i musikkvideoen ligner hun mer på en femme fatale enn en diva.
Terningkast: 3/4
Sist gang Spania hadde med en femme fatale var i Torino 2022 da Chanel kom på tredjeplass med «SloMo», det beste spanske resultatet siden Anabela Contes andreplass i Dublin 1995 (plassen bak Norges Secret Garden).
7. «Tavo akys» (Litauen/LRT)
Skrevet av Lukas Radzevičius
Fremført av Katarsis
Katarsis driver til vanlig med alternativ rock, post-punk og indie (ifølge eurovision.tv), og «Tavo akys» er ikke et brudd med det vanlige. Ikke spesielt melodiøst, men det føles ganske godt for ører og hjernemasse å forholde seg til en lydvegg av el-gitarer, trommer og emosjonell vokal. Ja, nesten som en slags renselse. Høres tidvist ut som en smørje, men likefullt en befriende smørje som skiller seg ut i årets mengde.
Terningkast: 3/4
Kan denne være rensende nok for den gjengse europeer og den gjennomsnittlige fagjurist til at Litauen kvalifiserer seg til dets femte finale på rad? Faktisk har ikke Litauen gjort det svakere enn 14. plass siden pandemien.
6. «Milkshake man» (Australia/SBS)
Skrevet av Amy Sheppard, George Sheppard, Jason Bovino og Marty Zambotto
Fremført av Go-Jo
Hovedvokalen og teksten suger balle, men bakgrunnsvokalene og arrangementet kiler hjernebarken. Resultatet blir ganske spennende, iallfall i refrenget.
Terningkast: 3/4
Dette er Australias tiende deltakelse i Eurovision Song Contest. Gratulerer med jubiléet! Australia har samlet på niendeplasser. Kan dette bli den fjerde?
5. «How much time do we have left» (Slovenia/RTVSLO)
Skrevet av Klemen Slakonja
Fremført av Klemen
Tidvis kjedelig (særlig i versene), men for det meste småpent (særlig i refrenget) i en ballade hvor Klemen synger om seg selv og forholdet til sin kreftsyke kone. Nynnbart og behagelig. Minner meg litt om Slovenias bidrag fra 2019: særs behagelige (men søvndyssende) «Sebi».
Terningkast: 4-
Skal dette bli Slovenias første topp 10-plassering siden 2001? Eller skal det i det minste bli landets tredje finale på rad, noe Slovenia aldri har klart siden semifinale-ordningen ble innført i 2004?
4. «Tutta l’Italia» (San Marino/SMRTV)
Skrevet av Andrea Bonomo, Edwyn Roberts og Gabriele Ponte
Fremført av Gabry Ponte
Enkelt, trivelig og festlig. Ganske så catchy også.
Terningkast: 4
Er sanmarinsk rekord (19. plass) for mye å be om i år? Jeg er spent på hvor mye av energien på lydsporet og musikkvideoen som den italienske og meget erfarne DJ-en og produsenten Gabry Ponte (i 1998 ansvarlig for hitlåta «Blue (Da-ba-dee)» som en del av trioen Eiffel 65) klarer å overføre til scenen i Basel 13. mai (og forhåpentligvis 17. mai). Forhåpentligvis har han med seg en sanger.
3. «Laika party» (Irland/RTÉ)
Skrevet av Emmy Kristine Guttulsrud Kristiansen, Erlend Guttulsrud Kristiansen, Henrik Østlund, Larissa Tormey og Truls Marius Aarra
Fremført av Emmy
Naivt, enkelt og barnslig, men også med gode eurodancevibber fra 1990-tallet. “Bam bam ba ra ram bam bam” er en smittebærende bestanddel som er vanskelig å få ut av hodet. Kanskje er tittelen og temaet litt touchy (noen vil si umusikalsk), men studerer man teksten nøye, så er det tydelig at låta ikke er en hyllest til et tidligere samvelde, men heller en musikalsk bamseklem til en sjimpanse som hadde fortjent en annen skjebne, for eksempel den skjebnen som blir beskrevet her. Like a party in the sky.
Terningkast: 4
Dette er en skarp kontrast til fjorårets «Doomsday blue» (fremført av Bambie Thug) som skaffet Irland en sjetteplass, landets beste plassering på 27 år. Kan Irland også gjøre det med en gladsang?
2. «Run with u» (Aserbajdsjan/İTV)
Skrevet av Asef Mishiyev (m/t), Hasan Heydar (m) og Roma Zee (m)
Fremført av Mamagama
Delikat produksjon. Gode vokalprestasjoner (er de mulig å replikere på scenen i Basel?) Fin oppbygging til et oppløftende refreng, skjønt det største høydepunktet kommer etter refrenget: et soloparti med et strengeinstrument som ChatGPT forteller meg er en saz. Dette funker bra i mine ører.
Terningkast: 4+
Aserbajdsjan har nå røket ut av konkurransen i semifinale-stadiet to år på rad, noe som aldri tidligere har skjedd i aserbajdsjansk Eurovision-historie. Skal såret bestrøs av salt 13. mai? Skal det hele gnies inn? Jeg håper ikke det, men den gjengse europeer og fagjurister har ikke vært nådige med meg og min musikksmak de siste 10-15 årene.
1. «Bara bada bastu» (Sverige/SVT)
Skrevet av Anderz Wretow, Axel Åhman, Jakob Norrgård, Kevin Holmström, Kristoffer Sandberg og Robert Skowronski
Fremført av KAJ
KAJ er Kevin, Jakob og Axel fra Österbotten i Vest-Finland, et område hvor majoriteten har svensk som førstespråk, og det eneste som er trist med «Bara bada bastu», er at det ikke er Finlands deltakerlåt. Jeg hadde forstått det dersom låta hadde vært vraket fra den finske Eurovision-utvelgelsen (UMK), men det meste tyder på at dette er et bestillingsverk fra den andre siden, nemlig fra den svenske Melodifestivalen-produsenten. KAJ ble med andre ord kapret av “fienden”. Men når det er sagt: Det ser ikke ut som den gjengse finlender har noe imot dette, snarere tvertimot – og dette er helt absurd – men det virker som at “hele” Finland kommer til å heie på Sverige denne uka.
«Bara bada bastu» er simpelthen den mest fengende låta i årets startfelt. Den er jättetrevlig og jätterolig og mycke nynnbar.
ChatGPT kan fortelle meg at 3,3 % av teksten er krydret med finske ord, nærmere bestemt grunnleggende ord som alle bør kunne, som f.eks. perkele og ei saa peittää. 96,7 % er på finlandssvensk, nærmere bestemt på Vörå-dialekten. Dette betyr at dette er den første svenskspråklige låta Sverige har stilt opp med siden Jill Johnson sang «Kärleken är» i 1998 (som var siste år der deltakerlandene måtte synge på sine nasjonale språk), og dette faktum er jo gledelig i seg selv.
Terningkast: 5
Sverige kan bli historiske og gå opp i åtte Eurovision-seire og dermed gå forbi Irland på adelskalenderen som irene har tronet siden 1994.
Jäklar!
Min øvrige rangering:
11. «Dobrodošli» (Montenegro/RTCG) 3+
12. «Survivor» (Armenia/AMPTV) 3+
13. «Róa» (Island/RÚV) 3+
14. «Bird of pray» (Ukraina/Suspilne) 3+
15. «Deslocado» (Portugal/RTP) 3+
16. «Voyage» (Sveits/SRG SSR) 3+
17. «Volevo essere un duro» (Italia/RAI) 3+
18. «C’est la vie» (Nederland/AVROTROS) 3+
19. «Asteromata» (Hellas/ERT) 3
20. «Zjerm» (Albania/RTSH) 3
21. «New day will rise» (Israel/Kan) 3
22. «Bur man laimi» (Latvia/LSM) 3
23. «What the hell just happened?» (Storbritannia/BBC) 3-
24. «Mila» (Serbia/RTS) 3-
25. «Shh» (Kypros/CyBC) 3-
26. «Espresso macchiato» (Estland/ERR) 3/2
27. «Strobe lights» (Belgia/VRT) 2/3
28. «Gaja» (Polen/TVP) 2+
29. «Maman» (Frankrike/France Télévisions) 2+
30. «Kiss kiss goodbye» (Tsjekkia/ČT) 2+
31. «Baller» (Tyskland/NDR) 2
32. «Serving» (Malta/PBS) 2
33. «Freedom» (Georgia/GPB) 2
34. «Lighter» (Norge/NRK) 2-
35. «Ich komme» (Finland/YLE) 2/1
36. «Wasted love» (Østerrike/ORF) 1+
37. «Poison cake» (Kroatia/HRT) 1+
Sånn er det bare! Det var alt jeg gadd denne gangen. Kanskje kommer jeg mer entusiastisk tilbake neste år. Skal vi si Adresse Göteborg 2026?