ESC 2026: Min komplette rangering
Her er min offisielle rangering av årets Eurovision-låter. Den er basert på systematisk lyttearbeid siden 23. mars. Fra 1. mai begynte jeg også å se musikkvideoene. Hele 16 ganger har jeg hørt/sett gjennom de 35 bidragene som stiller til startstrek i Wiener Stadthalle denne uka.
Vurderingsgrunnlaget er utelukkende det musikalske: Produksjon, komposisjon, arrangement og musikalsk utøvelse Jeg tillater meg likevel å kommentere visuelle aspekter ved musikkvideoene selv om de ikke har påvirket min endelige rangering. Iallfall ikke på papiret.
35
ARMENIA
Simón
«Paloma rumba»
Låtskrivere: Lilith Navasardyan (m), David Tserunyan (t), Eva Voskanayan og Rosa Linn (t); produsenter: Lilith Navasardyan og David Tserunyan; kringkaster: ARMTV
Absolutt søppel - og en stor mental påkjenning for meg å måtte lide meg gjennom denne 16 ganger med bare tre dagers mellomrom. Utrolig at Rosa Linn (hun som sang «Snap» for Armenia i 2022) har bidratt til dette makkverket. Og det verste av alt: Den kommer helt sikkert å kvale til finalen.
Hvis jeg slår av lyden, kan jeg nyte musikkvideoen som slett ikke fortoner seg som verst med flott scenografi, koreografi og kostymer. Men det visuelle er som nevnt ikke en del av vurderingsgrunnlaget.
Min vurdering: 1,0 poeng av 10 mulige
Armenia har 4. plass som best plassering: 2008 og 2014. Min armenske favoritt: «Qele, qele» (2008).
34
NORGE
Jonas Lovv
«Ya ya ya»
Låtskrivere: Jonas Lovv og Sondre Skaftun; produsent: Sondre Skaftun; kringkaster: NRK
Ord kan nesten ikke beskrive hvor ekstremt skuffet jeg er over det norske folk som stemte frem dette begredelige bidraget av en jukkende bergenser. Og nå må det bli SLUTT på å benytte oss av internasjonale såkalte «juryer» som har 40 % av makten i den nasjonale finalen! Kan ikke NRK forstå at disse juryene vil oss det verste ved å stemme frem låter som ikke har nubbsjangs i Eurovision?
Det gneldrende refrenget i «Ya ya ya» legger seg som et gnagsår på hjernen, men i rettferighetens navn skal det sies at det mot slutten av låta kommer et ganske OK trommesoloparti som jeg saktens kan trampe takten til. Så det er ikke bare jammer og armod. Men likevel: Dette er det verste Norge har sendt til det europeiske folk siden Tix i 2021. Jeg gremmes!
Min vurdering: 1,5 poeng av 10 mulige
Norge har vunnet tre ganger: 1985, 1995 og 2009. Min norske favoritt: «Nocturne» (1995). (Fra inneværende årtusen: «Ulveham» (2024))
33
UKRAINA
Leléka
«Ridnym»
Låtskrivere: Adama Cefalu (m/t), Viktoriia Leleka (m/t) og Jakob Hegner (m); produsent: jakohitsdifferent; kringkaster: Suspilne
Klissete, kjedelig og kaotisk. Og Lelékas respiratoriske vokalstil faller ikke i smak hos meg - selv om den er teknisk briljant.
Min vurdering: 3,0 poeng av 10 mulige.
Ukraina har vunnet tre ganger: 2004, 2016 og 2022. Min ukrainske favoritt: «Dancing Lasha Tumbai» (2005).
32
HELLAS
Akylas
«Ferto»
Låtskrivere: Akylas (m/t), TEO.x3 (m), papatanice (m) og Orfeas Nonis (t); produsent: Nektarios Kokkinos; kringkaster: ERT
Rotete opplegg fra grekerne i år. En låt som i utide skifter tempo og vokalstil, og jeg forarger meg over det ensformige refrenget. Pluss for gresk lyre.
Min vurdering: 3,5 poeng av 10 mulige
Hellas vant i 2005. Min greske favoritt: «Die for you» (2001).
31
POLEN
Alicja
«Pray»
Låtskrivere: Alicja Szemplińska, Sinclair Alan Malcolm og Weronika Gabryelczyk; produsent: Weronika Gabryelczyk; kringkaster: TVP
Traus og treg gospel-poplåt. Jeg liker ikke slikt. (Uptempo-gospel, derimot! Det kan jeg like!) Dette blir for anmasende etter min smak, og det kan jo ikke Alicja noe for, stakkars. Hun gjør en bra vokal innsats, og jeg liker spesielt hvordan hun fremfører siste p-en i verselinja «I’ve been on my shit, now it’s pretty on top», låtas lyriske og musikalske høydepunkt.
Min vurdering: 3,5 poeng av 10 mulige
Det er fortsatt andreplassen fra debutåret 1994 som er Polens beste resultat. Min polske favoritt er nettopp den: «To nie ja!» fra 1994. (Min favoritt i inneværende årtusen: «Solo» (2023))
30
MOLDOVA
Satoshi
«Viva, Moldova!»
Låtskrivere: Vlad Sabajuc (m/t), Andrei Vulpe (m), Cătălin Temciuc (m) og Vasile Advahov (m); produsenter: Andrei Vulpe og Cătălin Temciuc; kringkaster: TRM
Moldovenserne spiller på strenger de har spilt mye bedre før. Selv om det finnes noen høydepunkter i form av lystige blåseinstrumenter i lydmiksen og småpen kvinnelig bridge-vokal, så blir låta effektivt fornedret av fordummende mannlige utrop som f.eks. «Saluti a tutti - Moldova is on duty!» Dette blir for det meste kleint, dessverre.
Min vurdering: 4,0 poeng av 10 mulige
Moldovas beste resultat: 3. plass i 2017. Min moldovske favoritt: «Run away» (2010).
29
BELGIA
Essyla
«Dancing on the ice»
Låtskrivere: Essyla (m/t), Emil Stengele (m), Nicolas d'Avell (m) og Barbara Petitjean (t); produsent: Nicolas d'Avell; kringkaster: RTBF
Harmløst. Uten edge. Uten flow. Uten hooks. Noen fete synthbass-linjer. Vokalmelodien gir meg lite. Ser på klokka. Skulle jeg tatt meg en tur på do?
Min vurdering: 4,0 poeng av 10 mulige
Belgia vant i 1986. Min belgiske favoritt: «J’aime la vie» (1986). (Fra inneværende årtusen: «1 life» (2004))
28
ØSTERRIKE
Cosmó
«Tanzschein»
Låtskrivere: Benjamin Gedeon, Elias Stejskal og Ella Stern; produsent: Nono Punch; kringkaster: ORF
Minner meg innledningsvist om Alf Poiers sjarmerende østerrikske bidrag fra Riga 2003, men der «Weil der Mensch zählt» brøt ut i fryd, bryter «Tanzschein» ut i fantasiløshet.
Men Cosmó og Österreichischer Rundfunk skal likevel skryt for én ting: Dette bidraget er et betydelig fremskritt fra fjorårets bedervelige vinnerlåt.
Min vurdering: 4,5 poeng av 10 mulige
Østerrike vant i 1966, 2014 og 2025. Min østerrikske favoritt: «Weil der Mensch zählt» (2003).
27
MALTA
Aidan
«Bella»
Låtskrivere: Aidan Cassar (m/t), Joep van den Boom (m) og Sarah Bonnici (m); produsent: Joep Steven van den Boom; kringkaster: PBS
Det er sjelden jeg blir grepet av så mye kognitiv dissonans som da jeg hørte denne låta for 13. gang. De tolv første gangene hørte jeg den på Spotify (kun lyd), og da dannet det seg et bilde i hodet mitt om hvordan Aidan kunne se ut.
Da jeg tillot meg å se musikkvideoene fra runde 13, og fikk se Aidan for første gang, måtte jeg gnikke meg i øynene. Denne sangen harmonerer overhodet ikke sammen med en vokalist med cowboy-hatt. Iallfall ikke i mitt hode.
Men dette spiller ingen rolle. Det er kun det musikalske jeg bedømmer her, og hvordan er «Bella» som innspilt produkt? Jo, den er rett og slett en klisjé som prøver å være sjarmerende og koselig, men faller igjennom. Det blir for kunstig og uoriginalt.
Min vurdering: 4,5 poeng av 10 mulige
Av alle land som aldri har vunnet ESC, er Malta det beste med to andreplasser (2002 og 2005) og to tredjeplasser. Min maltesiske favoritt: «Desire» (2000). (Fra inneværende årtusen: «Je me casse» (2021))
26
ALBANIA
Alis
«Nân»
Låtskrivere: Alis Kallacej (m) og Desara Gjini (t); produsent: Erjet Barbullushi; kringkaster: RTSH
Stort sett så er jeg svak for poplåter som inneholder kraftfull koring, men i ESC-sammenheng har jeg lært meg å styre min begeistring fordi jeg vet at bruk av kor (på mer enn fem medlemmer) og forhåndsinnspilt kor har vært mot ESC-reglene. Iallfall frem til 2021 da reglene for «pre-recorded choir» ble oppmyket. Jeg er usikker om kor-reglene fortsatt er slakket, men det spiller dog ingen rolle: I tilfellet Albania 2026, så klarer uansett ikke koringen å bevege meg noe særlig. Den er kraftfull, så absolutt, men melodilinjen klarer ikke å begeistre.
Likevel skal Albania få et pluss for at de nok en gang prøver å få til sin egen greie. Albania har helt siden sitt inntog i 2004 (med noen få standardpop-unntak) vært et friskt og - dear I say - eksotisk pust i ESC-manesjen. Og jeg har fortsatt gåsehud etter fjorårets finalefremføring av Shkodra Elektronike, som førte Albania til 8. plass sammenlagt (5. plass i televotingen).
Min vurdering: 5,0 poeng av 10 mulige
25
DANMARK
Søren Torpegaard Lund
«Før vi går hjem»
Låtskrivere: Clara Sofie Fabricius, Søren Torpegaard Lund, Thomas Meilstrup, Valdemar Littauer Bendixen; produsent: Valdemar Littauer Bendixen; kringkaster: DR
Joda, han vrikker og gnukker seg som en vårkåt shetlandsterrier, og han vrenger stemmen til det inderligste. Det skal ikke stå på fremføringen, den er tilnærmet fenomenal!
Men låta han fremfører er overveldende ordinær. Og jeg har prøvd 16 ganger å fange noe magi i lydsporet, uten å lykkes.
Min vurdering: 5,0 poeng av 10 mulige
Danmark har vunnet tre ganger: 1963, 2000 og 2013. Min danske favoritt: «Fra Mols til Skagen» (1995). (Fra inneværende årtusen: «Never ever let you go» (2001))
24
FRANKRIKE
Monroe
«Regarde !»
Låtskrivere: Fredie Marche (m/t), Christopher Cohen (m), Fred Savio (m) og Maxime Morise (m); produsenter: Christopher Cohen, Fred Savio, Fredie Marche og Maxime Morise; kringkaster: France TV
Jeg sliter med ambivalens når det gjelder denne. I noen få glimt, i løpet av de 16 gangene jeg har hørt låta, har jeg merket en viss ansats til gåsehud på de mest stryker-dramatiske partiene. Men i det store og det hele strever jeg med å merke noen storhet her. Det ene øyeblikket er låta kjedelig, i det andre øyeblikket er den overdramatisk. Sjelden noen mellomting.
Monroe Vata Rigby (17) har utvilsomt en talentfull stemme som hun bruker og misbruker til det fulle gjennom innspillingen. Høye toner bare for å briljere, spesielt mot slutten av låta. Det gjennomskuer jeg ganske fort. Og det hele ender opp med å bli mer slitsomt enn storslagent.
Min vurdering: 5,5 poeng av 10 mulige
23
TSJEKKIA
Daniel Zizka
«Crossroads»
Låtskrivere: Daniel Zizka (m/t) og Viliam Béreš (m); produsenter: Daniel Zizka og Viliam Béreš; kringkaster: ČT
Lovende start, bra midtparti, men så tar han for mye Monster energidrikk og låta faller sammen mot slutten. Synd. Hadde han latt være å skrike og bære seg så mye i sangens siste del, kunne dette bli en låt for meg å vende tilbake til ved senere anledninger.
Min vurdering: 5,5 poeng av 10 mulige
Tsjekkias beste resultat er 6. plass i 2018. Min tsjekkiske favoritt: «Lights off» (2022).
22
TYSKLAND
Sarah Engels
«Fire»
Låtskrivere: Dario Schürmann (m/t), Luisa Heinemann (m/t), Raphael Lott (m/t), Valentin Boes (m/t) og Sarah Engels (t); produsenter: Valentin Boes, Dario Schürmann, Raphael Lott og Malte Niehaus; kringkaster: SWR
Da har vi ankommet avdelingen for helt ålreite låter. Kjemisk renset for både irritasjons- og gåsehudmomenter. I denne avdelingen kan man også komme over nynnevennlige partier. Det har «Fire». I refrenget.
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
Tyskland vant i 1982 og 2010. Min tyske favoritt: «Laß die Sonne in dein Herz» (1987). (Inneværende årtusen: «Violent thing» (2020))
21
ASERBAJDSJAN
Jiva
«Just go»
Låtskrivere: Fuad Javadov (m/t) og Nurlana Jafarova (t); produsenter: Fuad Javadov og Anar Keytarman; kringkaster: İTV
Ah! Et friskt pust. Ikke fordi den er spesielt bra, men er en helt gjennomsnittlig ballade hvor man ikke har latt seg friste med alskens moderne krumspring. Denne kunne Aserbajdsjan ha deltatt med på 1990-tallet dersom de hadde hatt lov til det (de debuterte ikke før 2008). En helt safe og nokså velklingende låt (behagelig vokal) som ikke prøver seg med det lille ekstra, heldigvis.
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
Aserbajdsjan vant i 2011. Min aserbajdsjanske favoritt: «Run with U» (2025).
20
SERBIA
Lavina
«Kraj mene»
Låtskrivere: Andrija Cvetanović, Bojan Ilić, Luka Aranđelović, Nikola Petrović, Pavle Samardzić og Pavle Aranđelović; produsenter: Lavina; kringkaster: RTS
Ja, disse synger som om de mener det. Årets mest hardtslående innslag minner meg litt om islandske Hatari (2019). Og det er en bra ting. Hadde metal vært min favorittsjanger, kunne denne havne enda lenger opp enn 20. plass. Mørkt, dystert, men samtidig litt deilig og katarsisk.
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
19
KROATIA
Lalek
«Andromeda»
Låtskrivere: Filip Lacković (m), Lazar Pajić (m), Zorja (m) og Tomislav Roso (t); produsent: Tomislav Roso; kringkaster: HRT
Mektige saker fremført av et kvinnekor! Så får vi høre om dette lar seg overføre til scenen i Wiener Stadthalle. De kan bare være maks seks på scenen, og vil innspilt korlyd være tillatt? Låtas drawback, slik jeg opplever det, er at den aldri tar av: Den føles som en tre minutter lang intro. Men for en intro!
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
Kroatia har 2. plass som beste resultat, nemlig i 2024. Min kroatiske favoritt: «Moja štikla» (2006).
18
ISRAEL
Noam Bettan
«Michelle»
Låtskrivere: Nadav Aharoni (m/t), Tslil Klifi (m/t), Noam Bettan (t) og Yuval Raphael (t); produsent: Nadav Aharoni; kringkaster: IPBC
Denne sangen har et cathy parti: «Aie-aie-aie-aie-aie-aie-oh-oh-oh-oh!». Resten av låta er ganske velklingende, spesielt stryker-sekvensene. Det som trekker ned er vokalen. Den er litt for raspende og anmasende for min smak. Kanskje burde Noam tone intensiten ned et hakk når han kommer til scenen? Just a thought.
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
Israel vant i 1978, 1979, 1998 og 2018. Min israelske favoritt: «Shir habatlanim» (1987). (Fra inneværende årtusen: «Hurricane» (2024))
17
SVERIGE
Felicia
«My system»
Låtskrivere: Audun Agnar, Emily Harbakk, Felicia, Julie Bergan og Theresa Rex; produsenter: Audun Agnar og Gucci Caliente; kringkaster: SVT
Jeg har alltid vært fan av tekno-orienterte ESC-låter, men er Sveriges teknoflørt litt «over the top»? Synes jeg dette fordi jeg nærmer meg 50? Gjennom mine 16 runder med lytting, har jeg hatt ulike opplevelser av låta. Noen ganger har jeg vært i humør til å digge alt, mens andre ganger går jeg lei av den heftige synthbassen.
Det er ingenting i veien for lysshowet, men det blir spennende å høre om stemmen hennes holder mål i Wien. Det var noen sure toner å spore i musikkvideoen (som er fra den svenske finalen?).
Min vurdering: 6,0 poeng av 10 mulige
Sverige har vunnet i 1974, 1984, 1991, 1999, 2012, 2015 og 2023. Min svenske favoritt: «Främling» (1983). (Fra inneværende årtusen: «This is my life» (2010))
16
STORBRITANNIA
Look Mum No Computer
«Eins, zwei, drei»
Låtskrivere: Julie Aagaard, Look Mum No Computer, Lasse Nymann og Thomas Stengaard; produsenter: Look Mum No Computer og Thomas Stengaard; kringkaster: BBC
Refrenget er på grensen til irriterende (men ikke så irriterende som «Ya ya ya», heldigvis). Versene, derimot, er det som hever denne låta for meg. Pluss den tullete teksten, selvsagt. Herlig absurd og meningsløs.
Min vurdering: 6,5 poeng av 10 mulige
Storbritannia vant i 1967, 1969, 1976, 1981 og 1997. Min britiske favoritt: «Love shine a light» (1997). (Fra inneværende årtusen: «I wrote a song» (2023))
15
LUXEMBOURG
Eva Marija
«Mother Nature»
Låtskrivere: Eva Marija Puc, Julie Aagaard, Maria Broberg og Thomas Stengaard; produsent: Thomas Stengaard; kringkaster: RTL
Jeg må fortsatt gnikke meg i øynene over det faktum at Luxembourg er tilbake igjen i Eurovision Song Contest. De gjorde altså comeback i 2024 etter over 30 års fravær, og heldigvis later det til at comebacket ikke var et blaff.
«Mother nature» er den beste låta Radio Télévision Luxembourg har stilt opp med siden comebacket. Den er passe variert, og Eva Marija har nok å ta seg til på scenen. Mye skjer. Kanskje for mye?
Min vurdering: 6,5 poeng av 10 mulige
Luxembourg har vunnet fem ganger: 1961, 1965, 1972, 1973 og 1983. Mine luxembourgske favoritt: «L’amour de ma vie» (1986). (Fra inneværende årtusen: «Mother nature» (2026))
14
SVEITS
Veronica Fusaro
«Alice»
Låtskrivere: Charlie McClean og Veronica Fusaro; produsenter: Charlotte Danielle McClean; kringkaster: SRG SSR
Jeg er ikke en spesielt stor fan av blues, men kombinasjonen av gitarsolo og koring mot slutten av låta, treffer noen strenger hos meg - og hever den over det ordinære. Jeg må riktignok kjede meg et par minutter før vi kommer dit, men det er verdt det.
Min vurdering: 6,5 poeng av 10 mulige
Sveits vant i 1956, 1988 og 2024. Min sveitsiske favoritt: «Piano, piano» (1985) (Fra inneværende årtusen: «The highest heights» (2009))
13
LATVIA
Atvara
«Ēnā»
Låtskrivere: Jānis Jačmenkins og Liene Atvara; produsent: JJ Lush; kringkaster: LSM
Pent.
Min vurdering: 7,0 poeng av 10 mulige
Latvia vant i 2002. Min latviske favoritt: «Hello from Mars» (2003).
12
AUSTRALIA
Delta Goodrem
«Eclipse»
Låtskrivere: Delta Goodrem, Ferras AlQaisi, Jonas Myrin og Michael Fatkin; produsent: Matt Fatkin; kringkaster: SBS
En glødende og lidenskapelig kjærlighetserklæring fra Delta Goodrem (41). Hun synger som om hun virkelig har funnet den rette - sin sjelevenn og sex-partner, og det gjelder å klamre seg fast til vedkommende.
«Eclipse» går litt hit og dit og er litt ustrukturert, men Delta klarer likevel å vrenge ut sitt kosmiske budskap på ytterst pasjonabelt vis. Dette er drama. Dette er det største av alt: Kjærligheten.
Min vurdering: 7,0 poeng av 10 mulige
Australias beste resultat: 2. plass i 2016. Min australske favoritt: «Tonight again» (2015).
11
GEORGIA
Bzikebi
«On replay»
Låtskrivere: Giga Kukhianidze (m) og Lizi Japaridze (t); produsent: Giga Kukhianidze; kringkaster: GPB
Dette er en låt som smyger seg litt ubemerket hen til å begynne med. En standard dusinvare dansepop-låt. Men etter å ha hørt den 9-11 ganger, så trer plutselig en catchy hook til høre i refrenget. Hvor kom den fra, lissom? Og i musikkvideoen maksimerer man ut denne hooken gjennom fiffig koreografi (selv om koreografien i seg selv ikke er en del av vurderingsgrunnlaget her, selvsagt).
Standard dusinlåt blir dermed lystig og oppløftende.
Min vurdering: 7,0 poeng av 10 mulige
10
BULGARIA
Dara
«Bangaranga»
Låtskrivere: Anne Judith Stokke Wik, Darina Yotova, Dimitris Kontopoulos og Monoir; produsent: Monoir; kringkaster: BNT
Denne er stort sett kul. Jeg simpelthen digger «Bangaranga»-partiene og gleder meg til å se dem fremført live. Det som trekker ned er malplasserte temposkifter, spesielt det antiklimakset som kommer allerede 41 sekunder ut i sangen (jf. Spotify) (47 sek. jf. YouTube). Jeg skjønner at man forsøker å være original, noe låta er på mange måter, men man trenger ikke ødelegge flowen av den grunn.
Uansett: Godt å ha Bulgaria og dets kringkaster Balgarska Natsionalna Televizia tilbake igjen etter udokumentert fravær de siste tre konkurransene.
Min vurdering: 7,5 poeng av 10 mulige
9
KYPROS
Antigoni
«Jalla»
Låtskrivere: Antigoni Buxton (m/t), Claydee Lupa (m/t), Connor Mullally-Knight (m/t), Paris Kalpos (m/t), Trey Qua (m/t), Charalambous Kallona (t) og Demetris Nikolaou (t); produsenter: Claydee Lupa, Connor Mullally Knight, Trey Qua og Paris Kalpos; kringkaster: CyBC
Etter flere år med jallabidrag, kommer Asias vestligste øy endelig med «Jalla» av den positive og livsbejaende sorten. En sjarmerende og sommerlig gladlåt (med allsangvennlig refreng) som handler om å la seg hypnotisere til å danse på bordet. Et lystig budskap som lyser opp i mang en tungsinnet tilværelse. Et aromatisk korparti mot slutten, setter prikken over j-en.
Min vurdering: 7,5 poeng av 10 mulige
Kypros kom på 2. plass i 2018. Min kypriotiske favoritt: «Stronger every minute» (2004).
8
PORTUGAL
Bandidos do Cante
«Rosa»
Låtskrivere: Duarte Farias (m/t), Francisco Raposo (m/t), Francisco Pestana (m/t), Luís Aleixo (m/t), Miguel Costa (m/t), Bluay (t), Gonçalo Narciso (t), Gui Alface (t) og Kasha (t); produsenter: Bandidos do Conte og Eduardo Espinho; kringkaster: RTP
Bandidos do Cante, sier du? Cachorrinhos Assustados hadde kanskje vært et bedre gruppenavn. For de ser nemlig ut som nettopp det, skremte hundevalper, der de står på scenen i musikkvideoen. Spesielt nr. 2 fra venstre trigger et omsorgsinstinkt hos meg. Håper de påkoster seg et scenekurs før finaleuka i Wiener Stadthalle, ellers blir man så opptatt med å synes synd på guttene at sangen kommer i skyggen. [Oppdatering etter semifinale #1: Se der, ja! Nå er alt så meget bedre!].
Så er dette nevnt - selv om dette ikke har påvirket (tror jeg) min musikalske vurderingsevne. For selve låta - og selve syngingen - er det lite i veien med, tvert imot. Godt passende i en leirbål-setting, er den så enkel og bedårende at tårer nesten begynner å renne. Men bare nesten. Den mangler den ekstra gnisten. Har prøvd å lete etter den 16 ganger, men forgjeves. Fele-partiet (som minner meg litt om Portugals vinnerlåt fra 2017) er kanskje det som kommer nærmest øyefukt hos meg.
Men selv uten øyefuktfaktor, er sangen en fin og koselig kontrast til de 34 andre låtene i konkurransen. Slike enkle låter uten fiksfakseri hører hjemme i Eurovision.
Min vurdering: 7,5 poeng av 10 mulige
Portugal vant i 2017. Min portugisiske favoritt: «Se eu te pudesse abraçar» (1998) (Fra inneværende årtusen: «Quero ser tua» (2014))
7
LITAUEN
Lion Ceccah
«Sólo quiero más»
Låtskrivere: Tomas Alenčikas (m/t) og Aurimas Galvelis (m); produsent: Aurimas Galvelis; kringkaster: LRT
Da er vi endelig kommet til gåsehudavdelingen, som i denne 70. utgaven av Eurovision Song Contest, rommer hele sju bidrag! Kort forklart: Det alle topp 7-låtene har til felles, er at de på ett eller flere tidspunkt i løpet av de 16 gangene jeg har hørt dem, har fremkalt hårsekk-ereksjon i nakke og/eller armer.
Tomas Alenčikas (34) har komponert en lengselsfull, ja, nærmest eksistensiell sang (som han selv synger under artistnavnet Lion Ceccah), hvor han spør seg: Er dette alt? Har ikke livet noe mer å by på - annet enn galskap og samfunnskollaps?
Gåsehuden har faktisk oftest dukket opp allerede i det gripende innledningsverset, men det har også hendt at gådehuden vedvarer gjennom refrenget også.
I et normalt Eurovision-år (målestokk: siste 10-15 år) hadde «Sólo quiero más» (spansk for Jeg vil ha mer) havnet enda lenger opp på rangeringen min. Men i år er kvaliteten på topp 10-låtene mye høyere enn vanlig, så det er tøff konkurranse. Grunnen til at denne låta trakk det korteste strået i gåsehudavdelingen er noe så marginalt som språkbruken. Jeg har identifisert seks språk (men Marte Stokstad sier det er sju), og det synes jeg blir noe forstyrrende og gimmick-aktig. Men nå pirker jeg.
Min vurdering: 8,0 poeng av 10 mulige.
(Til orientering: Fremkalling av gåsehud er et minstekrav for å få 8 poeng på skalaen min.)
Litauen ville sannsynligvis fått en topp 3-plassering i 2020 dersom ikke ESC hadde feiget ut pga. pandemien. Offisielt er fremdele sjetteplassen fra 2006 bestenotering. Min litauiske favoritt: «On fire» (2020).
6
ESTLAND
Vanilla Ninja
«Too epic to be true»
Låtskriver: Sven Lõhmus; produsent: Sven Lõhmus; kringkaster: ERR
En frydefull energibombe fra Estland i år. Låtskriveren er den samme som skrev vakre «Rändajad» inn til sjetteplass i 2009, mens bandet er det samme som sang Sveits til åttendeplass med «Cool vibes» i 2005.
Dessverre vet jeg nå i skrivende stund at denne særs oppmuntrende gladlåta skammelig nok ble sendt på hode og seteballer ut av semifinale #1. Kanskje det kan forklares med at låta hørtes mer spak og reservert ut på scenen i Wiener Stadthalle enn i studio, og da snakker jeg først og fremst om det instrumentale arrangementet. Når alt uansett er playback, så burde det ikke være noen grunn å endre på det. Merkelig avgjørelse fra den estiske produksjonen.
Men selv om Estlands exit er «too sad to be true», så har «Too epic to be true» sikret seg en plass i mange av mine fremtidige Spotify-spillelister knyttet til tredemølle-løping. Den er rett og slett «too energetic to be forgotten».
Min vurdering: 8,0 poeng av 10 mulige
Estland vant i 2001. Min estiske favoritt: «Kaelakee hääl» (1996). (Fra inneværende årtusen: «Rändajad» (2009))
5
ITALIA
Sal Da Vinci
«Per sempre si»
Låtskrivere: Alessandro La Cava (m/t), Federica Abbate (m/t), Eugenio Maimone (m), Federico Mercuri (m), Giordano Cremona (m), Sal Da Vinci (m) og Francesco Da Vinci (t); produsenter: Adriano Pennino og ITACA; kringkaster: RAI
Uimotståelig og deilig diskoaffære fra Italia, servert av bryllupssangeren Salvatore Sorrentino (57). Ekteskapspropaganda av beste sort. Låta, spesielt refrenget, er så lystbetont at jeg i noen mikrosekunder får et positivt syn på den livsfasen og samfunnsinstitusjonen som kommer i forkant av skilsmissen.
Salvatore har tilhørelatende en begrenset stemme, så de høyeste notene er nok lagt litt for høyt til hva hans stemme tåler, men stemmebrist kan jo være sjarmerende så lenge man ikke tar seg selv for høytidelig - noe jeg mener Salvatore ikke gjør.
Min vurdering: 8,5 poeng av 10 mulige
Italia vant i 1964, 1990 og 2021. Min italienske favoritt: «Gente di mare» (1987) (Fra inneværende årtusen: «Per sempre si» (2026))
4
FINLAND
Linda Lampenius & Pete Parkkonen
«Liekinheitin»
Låtskrivere: Pete Parkkonen (m/t), Vilma Alina (m/t), Antti Riihimäki (m) og Lauri Halavaara (m); produsenter: Antti Riihimäki og Lauri Halavaara; kringkaster: YLE
Denne flamboyante, megadramatiske, inderlige, melodiøse og teknisk krevende sangen krever sin vokalist og fiolinist for at den skal fungere. Til nå (på Spotify, YouTube og semifinale #1) har jeg verken hørt Pete Parkkonen (36) eller Linda Lampenius (56) svikte. Nå kan jo riktignok sistnevntes partier forhåndsinnspilles, mens Pete er nødt til å prestere 100 % på direkten.
Når den fremføres slik den skal, er «Liekinheitin» (flammekaster) en låt som imponerer. Gåsehuden har vært mest tilstede ved to steder: Der hvor Pete nærmest vræler «Saat mut palamaan!» (Du får meg til å brenne!) og selvsagt ved den intense slutten hvor det lyriske jeg-et gir etter for flammene og lar seg sluke.
Har denne låta et refreng? Jeg har ikke funnet noen. Desto mer imponerende at den funker!
Har denne låta noen svakheter? Jo, kanskje at oppbyggingen frem mot utløsningen er noe for omstendelig. Dessuten, i noen sekunder er notene så lave at det høres ut som mumling.
Min vurdering: 8,5 poeng av 10 mulige
Finland vant i 2006. Min finske favoritt: «La dolce vita» (1989) (Fra inneværende årtusen: «Dark side» (2021)).
3
MONTENEGRO
Tamara Živković
«Nova zora»
Låtskriver: Boris Subotić; produsenter: Boris Subotić og Marko Dreznjak; kringkaster: RTCG
I skrivende stund vet jeg at denne ikke kom seg videre fra semifinale nr. 1. Veldig trist for Montenegro, som har kvalifisert seg til finale kun to ganger på 14 forsøk! (Dette ble syvende gang på rad de ryker ut i semifinalen! Hvorfor gidder Montenegro dette? Om vi aldri mer kommer til å høre fra Montenegro og dets kringkaster RTCG, så er det forståelig.) Hadde denne blitt utslått dersom den hadde vært det ukrainske bidraget? Eller det svenske? Jeg bare spør!
Men likevel, jeg tror jeg har en plausibel forklaring på hvorfor det gikk rett til Adriaterhavet med «Nova zora»: Låta, slik den foreligger i innspilt studioversjon, er for krevende å fremføre på scenen, iallfall hvis man skal røre mye på kroppen samtidig som man skal synge. Og det var nok tydelig å se i Wiener Stadthalle tirsdags kveld, at dette ble for heseblesende for Tamara (26). Kostymevalget var heller ikke heldig.
Min vurdering baserer seg, som alltid, på studioversjonen - og den ryker det svidd av! Sikringsboksen får kjørt seg når Tamara med bakgrunnsvokalister skriker ut sitt feministiske budskap på mektig vis, ledsaget av bastante og hissige synth-akkorder. Gåsehud-øyeblikkene er mange, og jeg kjeder meg aldri. Kanskje skjer der for mye i løpet av 2 minutter og 52 sekunder? I så fall, er det det eneste ankepunktet jeg har til det suverent beste bidraget Montenegro har sendt til Eurovision-scenen.
Min vurdering: 9,0 poeng av 10 mulige
Montenegros beste plassering: 13. plass i 2015. Min montenegrinske favoritt: «Nova zora» (2026).
2
SAN MARINO
Senhit ft. Boy George
«Superstar»
Låtskrivere: Anderz Wrehov, George Alan O’Dowd, John-Emil Johansson, Julie Aagaard, Senhit Zadik Zadik og Thomas Stengaard; produsenter: Anderz Wrehov, Thomas Stengaard og John-Emil Johansson; kringkaster: SMRTV
Hvem sin geniale idé var det å drasse stakkars Boy George opp på scenen i Wiener Stadthalle??!! Har ikke San Marino lært av feilen fra 2021 da samme hovedartist hadde med seg Flo Rida? Det fungerte bra i musikkvideoen (fra den sanmarinske finalen?) hvor Boy George var animert på en skjerm i bakgrunnen. Jeg tror den gjengse europeer ble skremt av det britiske «trollet» som plutselig dukket opp og satte en effektiv stopper for den fine opplevelsen fremføringen hadde vært opp til det punktet. Georg O’Dowd (64) var en ganske stor stjerne på pophimmelen på 1980-tallet, men det tror jeg kun 1 av 1000 Eurovision-seere vet.
Så derfor røk San Marino ut i tirsdagens semifinale! For det har selvagt ingenting med selve låta å gjøre. Riktignok kunne versene vært noe mer kreative (latskap fra komponistene), men refrenget derimot! Refrenget, sier jeg bare! Totalt uimotståelig og smittefarlig. Med en inkubasjonstid på fem sekunder, blir jeg henrevet med, og det kommer til å ta flere måneder før jeg slutter å nynne «There you are / Girl go and get it like a superstar / Girl go and do it for the broken hearts / Coz baby you’re a superstar / Superstar, a-ha, a-ha!» i dusjen og på bussen.
Min vurdering: 9,0 poeng av 10 mulige
San Marinos beste plassering: 19. plass i 2019. Min sanmarinske favoritt: «Say na na na» (2019).
1
ROMANIA
Alexandra Căpitănescu
«Choke me»
Låtskrivere: Alexandra Căpitănescu (m/t), Majii (m/t), Călin Grăjdan (m) og Ștefan Condrea (m); produsenter: Calin Grajdan, Silitra Elvis Claudiu og Daniel Gibson; kringkaster: TVR
Denne rockelåta kan virke veldig upassende når vi vet at 7 av 10 seksuelt aktive kvinner mellom 18 og 30 år opplever å bli tatt halsgrep på under sex. Men når jeg studerer teksten, tror jeg ikke den handler direkte om strangulering under samleie, men heller om et besettende ønske om å bli fullstendig overveldet og lammet av kjærlighet.
Men jeg tror nok at låtskriverne (som inkluderer vokalist Alexandra) vet utmerket godt hva de gjør og hvilke knapper de trykker på hos mottakerne. Her er det sjokk-value og tvetydighet som gjelder. Det er jo heller ikke noe nytt at man i denne metal-sjangeren, benytter seg av voldelige og destruktive bilder i teksten.
(Jeg spurte forresten ChatGPT om hvordan den analyserer teksten. Her er svaret.)
Det som derimot er utvetydig i mine ører, er den uovertrufne musikalske kvaliteten. Komposisjon, produksjon, arrangement og vokal innelvelse. Alt fungerer i forførende harmoni. Igjen: Gåsehud! Alt fra 1:40 til 2:30 (jf. lydfilen på Spotify; legg til 6 sekunder på YouTube) er en eneste lang øre-til-hjerne-orgasme.
Andre svakheter (bortsett fra den spekulative teksten)? Ja, Alexandra Căpitănescu (22) kunne med fordel har artikulert seg tydeligere i refrenget. For meg høres det mer ut som «show me» (ev. «chow me») enn «choke me». Men kanskje ville en tydeligere k ødelegge flyten i refrenget, hva vet jeg?
Så denne mener jeg, i skarp konkurranse med San Marino og Montenegro, er den beste låta i Eurovision Song Contest 2026, iallfall når det er studioversjonene som danner vurderingsgrunnlagene. Det vil derfor ikke forundre meg det snøfte grann om også denne ryker på hodet og ræva ut av konkurransen i semifinale #2 i kveld (torsdag 14. mai). Men lykke til, Alexandra - og pass på helsa!
Min vurdering: 9,0 poeng av 10 mulige.
Romanias beste plassering er 3. plass i 2005 og 2010. Min rumenske favoritt: «Choke me» (2026).
Om jeg kommer til å skrive noe mer om årets konkurranse etterhvert som semifinale #2 (torsdag) og finalen (lørdag) blir historie?
Vet ikke. Vi får se om motivasjonen kommer.