Topp 15 flagg

Min fascinasjon for flagg var nok størst i barndommen. Jeg hadde plakater på soveromsveggen med verdenskart og alle verdens flagg, og skriveunderlaget jeg hadde på skrivepulten min var prydet med alle flaggene. I skolesekken min, mens jeg gikk på Kalvskinnet barneskole, hadde jeg en perm hvor jeg samlet alle løsark, og gjett hva slags design jeg hadde på den? I dag er jeg ikke så fascinert, men jeg synes likevel at flagg er fine å se på, og et når et land har et fint flagg øker sjansen for at jeg besøker det.

Nedenfor har jeg rangert de 15 flaggene jeg synes er de fineste. Jeg har begrenset meg til selvstendige land, anerkjent av flertallet i FNs generalforsamling.


 

15. TURKMENISTAN

Verdensdel: Asia; areal: 491 210 km2; innbyggertall: 5 662 544; hovedstad: Asjkhabad; flaggets debutår: 1992

Dette flagget er inkludert i topplista mi ene og alene på grunn av detaljrikdommen. Det kan ikke være lett for turkmenske skolebarn å tegne det som ryktes å være verdens mest detaljerte nasjonalflagg Den islamske månen er grei nok å tegne; det samme kan sies om de fem stjernene som symboliserer Turkmenistans fem provinser: Ahal, Balkan, Dashoguz, Lebap og Mary; men teppemønsteret til venstre må være bortimot umulig å reprodusere med fargeblyanter, tegnestifter eller tusj. Teppet er egentlig en mosaikk av fem ulike tepper som ligger ovenfor hverandre. Disse representerer Turkmenistans teppeproduksjon, en viktig del av landets kultur og identitet.

 

14. ANTIGUA OG BARBUDA

Verdensdel: Nord-Amerika (Karibia); areal: 440 km2; innbyggertall: 100 963; hovedstad: St. John’s; flaggets debut: 1967

Det er vanskelig å forklare hvorfor (skjønnhet kan ikke forklares), men jeg liker både fargekombinasjonene og de geometriske kombinasjonene på flagget til den vesle øystaten ytterst ute i Det karibiske hav. Flagget er vinnerbidraget i en nasjonal konkurranse som ble avholdt etter at landet fikk begrenset selvstyre i 1967 (full løsrivelse fra Storbritannia fikk det først i 1981). Over 600 bidrag ble sendt inn i konkurransen, og vinneren ble denne soloppgangen tegnet av kunstneren Reginald Samuel.

Soloppgangen symboliserer begynnelsen på en ny (selvstendig) tid, den sorte fargen symboliserer den afrikanske herkomsten til flesteparten av befolkningen; blåfargen står både for håp og Det karibiske hav; det hvite står for landets sandstrender; og rødfargen står for energi og liv. V-formen på soloppgangen er selvsagt et symbol på for seier (victory).

 

13. URUGUAY

Verdensdel: Sør-Amerika; areal: 176 215 km2; innbyggertall: 3 444 006; hovedstad: Montevideo; flaggets debut: 1830

Jeg er svak for personifiserng av himmelske objekt, f.eks. soler med menneskelige ansiktstrekk. Argentina har også en sol med ansikt, men jeg liker ikke helt den trutmunnen den lager. Man skulle kanskje tro at den poserer for en Instagram-selfie. Derimot liker jeg ansiktssola i nabolandet Uruguays flagg bedre da den er litt mystisk. Akkurat som Mona Lisa, er det vanskelig å lese hvorvidt Uruguays ansiktssol smiler eller ikke. Hvis dette er et smil, så er det i så fall et stivnet smil. Det er som om sola har flirt av en morsom historie, men så har den oppdaget noe faretruende nærme seg. Dessuten liker jeg solstrålene som alternerer mellom triangulære og bølgende former.

Sola er visstnok et forenklet portrett av inkaguden Inti (en solgud, selvsagt), den samme guden som figurerer i Argentinas flagg også. De hvite og blå stripene symboliserer de ni første departementene som Uruguay var del inn i: Canelones, Cerro Largo, Colonia, Durazno, Maldonado, Montevideo, Paysandú og Soriano. Flagger er designet av Uruguays daværende statsoverhode (og senere president) Joaquín Suárez.

 

12. SØR-KOREA

Verdensdel: Asia; areal: 100 363 km2; innbyggertall: 51 446 201; hovedstad: Seoul; flaggets debut: 1883

Én ting er yin & yang-symbolet i midten som er fascinerende i seg selv (der den røde og den blå fargen symboliserer henholdvis de positive kreftene i universet, mens den blå halvdelen står for de negative), mens det som virkelig forbløffet meg da jeg falt pladask for “Taegukgi” (som flagget offisielt heter i Sør-Korea), var de mystiske strekene ved hvert hjørne. Disse representerer visstnok flere begrepskvartetter, f.eks. himmel/ild/vann/jord, vår/sommer/høst/vinter, øst/sør/nord/vest, far/datter/sønn/mor m.fl. De ligner også litt på satelitter som går i bane rundt jordkloden – eller tegn fra utenomjordisk liv. I det hele tatt: Dette flagget fascinerer meg på grunn av den unike kombinasjonen av fred og harmoni på den ene siden, og mystikk på den andre.

 

11. LIBANON

Verdensdel: Asia (Midtøsten); areal: 10 452 km2; innbyggertall: 6 006 668; hovedstad: Beirut; flaggets debut: 1943

Ettersom Østerrikes flagg er ett av verdens kjedeligste, så er det en no-brainer hva det er som gjør det libanesiske flagget så fascinerende: nemlig libanonsedertreet. Libanonsedertreet er en art i furufamilien som er i ferd med å bli utryddet i Libanon, men som finnes i rikere monn i Syria og Tyrkia. Dette grønne treet har en harmonisk og fredfull effekt, noe som egentlig kler det landet i verden som tar imot flest flyktninger i forhold til innbyggertallet perfekt.

Sedertreet, som visstnok er nevnt 77 ganger i Bibelen, symboliserer hellighet, evighet og fred. Det hvite feltet skal representere snø som igjen er et symbol på renhet og fred. Det røde symboliserer det blodet som libanesiske helter har ofret i kampen om landets selvstendighet.

 

10. SLOVENIA

Verdensdel: Europa; areal: 20 273 km2; innbyggertall: 2 076 598; hovedstad: Ljubljana; flaggets debut: 1991

I likhet med det libanesiske, blir jeg fredfull til sinns når jeg ser det slovenske – ikke på grunn av de tre horisontale stripene, som er identisk med Russlands flagg, men selvsagt på grunn av våpenskjoldet som viser noen snøkledte fjell, elver og stjerner på himmelen. For meg har disse naturelementene utgjort en harmonisk kombinasjon helt siden jeg ble introdusert for flagget på begynnelsen av 1990-tallet.

Nærmere research viser at det midterste fjellet er Triglav (2864 moh.), Slovenias høyeste. Men den ene bølgede linjen representerer Adriaterhavet, mens den andre representerer alle elvene i landet. De tre stjernene har en mer komplisert bakgrunn enn det jeg trodde på forhånd. De er nemlig sakset fra våpenskjoldet til Celjski grofje (tysk: Cilli), et ganske mektig og innfytelsesrikt grevskap som i 1341-1456 lå der Slovenia ligger nå.

 

9. ECUADOR

Verdensdel: Sør-Amerika; areal: 283 561 km2; innbyggertall: 16 385 068; hovedstad: Quito; flaggets debut: 1860

Det er ikke bakgrunnsfargene som gjør meg begeistret for det ecuadorianske nasjonalflagget, for de er like kjedelige som i det colombianske og venezuelanske flagget, men derimot det som er plassert i forgrunnen. Her finner man mye snacks, og jeg kan faktisk ikke nevne alt: En kondor (symboliserer makt, styrke og seiersvilje), en sol, et fjell (Chimborazo, 6263 moh.) og en elv (Guayas, 389 km). Over elva går en dampbåt med flere detaljer som jeg ikke går inn på her. Til venstre for kondoren: laurbærblad. Til høyre for kondoren: palmeblad. Under elva: en bunt med pinner og kjepper, bundet sammen med en øks. Dersom man leter ekstra nøye finner man de astrologiske tegnene for månedene fra mars til juli. Disse skal symbolisere varigheten av mars-revolusjonen i 1845. I tillegg finner man fem flagg i flagget, derav ett på akterenden av dampbåten. Les om flere detaljer på flaggets Wikipedia-artikkel.

 

8. PORTUGAL

Verdensdel: Europa; areal: 92 212 km2; innbyggertall: 10 291 027; hovedstad: Lisboa; flaggets debut: 1911

Den første gangen jeg lot meg fascinere av det portugisiske flagget var da jeg besøkte Parque Eduardo VII i Lisboa påsken 2006. I tillegg til møysommelig trimmede busker, er parken kjent for å ha den største versjonen av nasjonalflagget. Der fikk jeg god anledning til å studere detaljene, og jeg konkluderte blant annet med at portugiserne må være et Yatzy-elskende folk. Nå, 13 år senere, kan jeg skuffende konstantere at disse “fem ganger terningkast fem” har en kristen symbolisme. De blå “terningene” er egentlig skjold som hver skal symbolisere Jesu’ sår, mens “terningøynene” er sølvmynter som skal representere de Judas’ 30 sølvmynter. (Joda, det er bare 25 mynter der, men de fem midterste skal visstnok telles dobbelt.)

For øvrig: Rundt de fem skjoldene, ser vi sju slott. Disse er visstnok de sju slottene som kong Alfonso III tok i sin besittelse da han erobret Algarve i 1249. De gule båndene bak skjoldet og slottene, er rett og slett en armillarsfære, et astronomisk instrument brukt til navigasjon. Denne skal selvsagt symbolisere Portugal som en stolt sjøfartsnasjon. Så står vi igjen med grunnfargene, som er av adskillig nyere dato. Før den oktoberrevolusjonen i 1910 var grunnfargene blått og hvitt som skal være monarkiets farger. Da Portugal ble en republikk i 1910, så måtte man heller få inn mer republikanske farger, med andre ord: grønn og rød.

 

7. BELIZE

Verdensdel: Nord-Amerika (Mellom-Amerika); areal: 22 966 km2; innbyggertall: 398 050; hovedstad: Belmopan; flaggets debut: 1981

Grunnfargekombinasjonen er ikke spesielt pen å se på, men motivet i sirkelen er ganske interessant. Man ser to mennesker der, noe som er helt unikt: Belize er nemlig det eneste selvstendige landet i verden med mennesker i sitt nasjonalflagg. Disse to mannspersonene representerer de to største etniske gruppene i landet. Mannen til høyre (med afrikansk herkomst) bærer en åre som sammen med seilskuta, representerer Belize som sjøfartsnasjon; mens mannen til venstre (med indiansk herkomst) bærer en øks som sammen med mahognitreet og sagen, symboliserer Belize som en viktig trevirkenasjon. Under de to mennene står teksten “Sub umbra floreo” som betyr “jeg blomstrer i skyggen”. Rundt mennene er en krans bestående av 50 blader som skal minne om året 1950 da den første slagkraftige motstanden mot det britiske koloniherredømmet startet. Belize het jo Britisk Honduras fram til 1981.

 

6. MONTENEGRO

Verdensdel: Europa; areal: 13 812 km2; innbyggertall: 678 901; hovedstad: Podgorica; flaggets debut: 2004

For en sjelden gangs skyld, så er det ikke motivet som fascinerer meg aller mest med et nasjonalflagg, men derimot grunnfargene alene. Kombinasjonen rød med gullfargede kanter og motiver appellerer til mine estetiske strenger. Dessuten er det en verdenssjeldenhet at et nasjonalflagg har en ensfarget kantlinje som omslutter hele flagget (kun Grenada, Maldivene og Sri Lanka har noe som ligner). Motivet er ikke så verst å se på det heller, selv om det ikke akkurat er originalt: Vi har en tohodet fugl som ligner svært på den på det albanske og serbiske flagget. Det skal symbolisere det tette båndet mellom stat og kirke. Fuglen holder en hellig stav i den ene kloren, og noe som kan minne om den hellige håndgranat fra “Monty Python and the Holy Grail” i den andre. I midten en løve som symboliserer styrke. Flagget ble introdusert i 2004, to år før den endelig løsrivelsen fra Jugoslavia (Serbia og Montenegro) var et faktum.

 

5. GRENADA

Verdensdel: Nord-Amerika (Karibia); areal: 349 km2; innbyggertall: 107 317; hovedstad: St. George’s; flaggets debut: 1974

Dette er ett av få nasjonalflagg i verden hvor designeren fremdeles er i live. Den i skrivende stund, 81 år gamle Anthony C. George vant designkonkurransen som ble arrangert i 1973 i forbindelse med Grenadas løsrivelse fra Storbritannia. Flagget er også verdens eneste med en muskatnøtt, en av landets viktigste eksportartikler.

Jeg er tydeligvis svak for flagg med ramme, slik flagget ovenfor (#6 - Montenegro) også har, men her er ikke rammen “ren”, men pyntet med seks stjerner som står for de seks prestegjeldene som hovedøya, Grenada, er delt inn i: St. Andrew, St. David, St. George, St. John, St. Mark og St. Patrick. Den store stjernen i misten står for øygruppa Carriacou & Petite Martinique lengst nord i øystaten.

Og selvsagt er ikke fargene valgt ut av estetiske grunner alene, men også for symbolikken: Rødt står for mot og vitalitet; gult for visdom og varme; mens grønnfargen symboliserer landets vegetasjon og landbruk. I tillegg er kombinasjonen rød/gul/grønn brukt i mange afrikanske flagg, noe som skal gjenspeile at over 80 % av Grenadas befolkning har afrikansk bakgrunn.

 

4. KIRIBATI

Verdensdel: Oseania; areal: 811 km2; innbyggertall: 110 136; hovedstad: Tarawa; flaggets debut: 1979

Stillehavet, soloppgangen, fuglen. Kiribatis flagg ser jo ut som den romantiske og idylliske forestillingen de fleste av oss har om stillehavsøyer. Og det funker for meg. Jeg trenger egentlig ikke å vite at fuglen er en fregattfugl; at de tre hvitbølgede strekene står for de tre hovedøygruppene Kiribati består av: Gilbert Islands, Phoenix Islands og Line Islands; og at de 17 strålene som stråler ut av solen, symboliserer de 16 øyene som Gilbert Islands består av + Banaba; men det er en grei bonus.

Flagget var opprinnellig et våpen, og dette våpenet utgjorde i perioden 1937-1979 høyre halvdel av det kiribatiske flagget, mens den andre halvdelen var dominert av det britiske flagget. Kiribati ble løsrevet fra britiske klør i 1979, og våpenet fikk nå dominere hele flaten. Kiribatis våpen består i dag av samme design som flagget – samt en undertekst som lyder: “Te Mauri, Te Raoi ao Te Tabomoa” som er gilbertinsk (som sammen med engelsk er offisielt språk i øystaten) og betyr “helse, fred og velstand”.

 

3. DOMINICA

Verdensdel: Nord-Amerika (Karibia); areal: 750 km2; innbyggertall: 73 543; hovedstad: Rouseau; flaggets debut: 1978

Kun to land i verden bruker lilla i flagget sitt: Nicaragua og Dominica. Det er ikke så rart at sistnevnte bruker den fargen, for skal man først ha en sisserou-papegøye i flagget sitt, så bør man jo gjengi den så naturtro som mulig. Sisserou-papegøyen (Amazona imperialis) finnes bare på øya Dominica, og derfor blir den også kalt “Dominican amazon”. Rundt papegøyen ser man ti grønne stjerner som representerer de 10 prestegjeldene som øya og staten Dominica er delt inn i: St. Andrew, St. David, St. George, St. John, St. Joseph, St. Luke, St. Mark, St. Patrick, St. Paul og St. Peter.

Korset er selvsagt et kristent symbol, og består av tre farger: Gul (symboliserer landets landbruk generelt og dyrkingen av sitrusfrukter og bananer spesielt), hvit (rent vann, rene elver og fossefall – samt folkets renhet) og svart (jordsmonn og majoritetsbefolkningens etniske opphav). Ellers symboliserer grønnfargen Dominicas frodighet (fauna), mens det røde representerer sosial rettferdighet.

Selv om jeg gjerne kan være den kristne symbolikken foruten, havner dette flagget likevel høyt på lista mi fordi jeg synes at fargekombinasjonen er uvanlig, men balansert og behagelig for øyet – og selvsagt: Papegøyen i midten virker morsom og spennende.

PS! Dominica må ikke forveksles med Den dominkanske republikk. Disse er to forskjellige land (f.eks.: det førstnevnte er engelsktalende, mens det andre er spansktalende), men de ligger i samme “nabolag”.

 

2. ESWATINI

Verdensdel: Afrika; areal: 17 364 km2; innbyggertall: 1 269 112; hovedstad: Mbabane; flaggets debut: 1968

Landet het Swaziland fram til 19. april 2018. Da kunngjorde kong Mswati III at det skulle skifte navn til Eswatini (lokal stavemåte: eSwatini). Det nye navnet betyr “swazienes land”, så særlig radikalt man kan kanskje ikke kalle navneendringen. Men flagget er det samme som det alltid har vært, og med “alltid” mener jeg siden løsrivelsen fra britiske klør i 1968.

Jeg liker fargekombinasjon i bakgrunnen, da den minner meg om Ålands flagg, og Åland assosierer jeg med sol og skjærgårdssommer (det siste er jo noe det “innelåste" Eswatini ikke har). I Eswatinis tilfelle står rødfargen for tidligere kriger og slag, det blå for fred og det gule for landets naturressurser. I tillegg liker jeg det uvanlige motivet i forgrunnen, som viser et liggende skjold i “spaseringsposisjon”.

Skjoldet er i svart og hvitt, noe som skal symbolisere at Eswatini er et land hvor svarte og hvite lever i fred og harmoni med hverandre. De to spydene skal symbolisere styrke mot fiender; mens hva pinnen i midten av flagget skal representere, har jeg ikke lykkes å finne ut av. Men de tre fuglefjærene skal visstnok komme fra fulgeslekten euplectes (widowbird) og turakofamilien.

 

1. SRI LANKA

Verdensdel: Asia; areal: 65 610 km2; innbyggertall: 21 670 000; hovedstad: Colombo; flaggets debut: 1972

Nydelig design, fine farger. Slik vil jeg oppsummere mitt favorittflagg (som forøvrig er det eneste på lista mi uten verken rødt eller blått i seg). Det store rødbrune feltet representerer den største etniske gruppa på Sri Lanka, sinhaleserne; de to mindre feltene representerer de to største minoritetsgruppene på øya: tamilene (oransje) og muslimene (grønt). Gullfargen rundt feltene symboliserer samhold mellom disse tre gruppene.

Løven er også et symbol på sinhaleserne, og sverdet den bærer er av typen kastane og symboliserer Sri Lankas suverenitet. De fire bladene representerer fire buddhistiske dyder/verdier. Og som man kan lese på Wikipedia, har flagget enda flere symboler, mest knyttet til løven. For eksempel så har halen åtte hår som står for Den åttedelte vei innefor buddhismen. Til og med manken og ansiktstrekkene betyr noe – samt detaljer på sverdet.

 

Kildene jeg har brukt for å innhente opplysninger om flaggene er i hovedsak Wikipedia (engelskspråklige) og Flags of the world.

Denne lista ble publisert 12.–26. april 2019 med daglige oppdateringer.